Dykking – fridykking
Dykkekurs for grupper på en av Norges beste dykke destinasjoner. Dykking er en fantastisk opplevelse og en flott hobby.
Gulen Dykkesenter tilbyr komplette dykkeopplevelser på alle nivå i fantastiske omgivelser, både under og over vann. Under vann får du flotte dykkeopplevelser i spektakulær natur og spennende dykkemål for eksempel skipsvrak. Over vann er det tilrettelagt for at du skal trives før og etter dykkingen. Komfortable hytter med særpreg, et stort aktivitetstilbud med fisking, kayak og badeplasser. Egen grillplass hører selvfølgelig med.
Rask og sikker båt
Bli med på vrak safari
I nærområdet rundt base finnes flere skipsvrak som egner seg ypperlig som dykkeobjekt. Under andre verdenskrig var området åsted for massive angrep på skipsfarten og det er funnet over 25 vrak fra denne tiden. I tillegg kommer vrak fra perioden etter krigen. Før turen får du en briefing, du kan også du lese mer om vrakene og se bilder fra før de sank. Opplevelsen blir rikere når du er godt forberedt.
Les mer om noen av vrakene Vrakdykking i Gulen
Ta dykkekurs i trygge omgivelser
Dykking handler om sikkerhet og kunnskap. Dette er også basisen i våre dykkekurs. Vi samarbeider med noen av Europas ledende dykkeinstruktører og kan tilby et stort utvalg kursvarianter. Er dy nybegynner eller viderekommende, vi har et kurs som passer deg. I tillegg til selve dykkeopplæringen har vi kurs i marin biologi, undervannsfotografering og vrakdykking.
Hvordan reiser du til oss?
Gulen ligger nord for Bergen ved inngangen til Sognefjorden og er lett tilgjengelig. Turen med bil fra Bergen tar ca 2 timer. Er dere en gruppe kan vi hente dere med minibuss, f.eks på BGO Bergen Flesland. Det går hurtigbåt fra Bergen. Terminalen ligger i Vågen og kun 80 meter fra flybussen. Turen tar 3 timer med ett båtbytte. En fantastisk tur!
Ta kontakt om du lurer på noe, vi er her nettopp for å hjelpe deg.
Les mer på Gulen Dive Resort
Prøv dykking og dykkekurs i og ved Bergen – passer for alle
I naturen foregår det mer under vannflaten enn over. Det oppdages kontinuerlig nye arter av dyr og planter som lever under vann, og store deler av dypene er ennå ikke utforsket. Også i våre nærområder på norskekysten er det en fantastisk verden å utforske under vann, og ikke minst under dykking i Bergen og på Vestlandet. I tillegg til plante- og dyreliv og landskapet under vann er det et stort antall skipsvrak og andre ”kulturminner” og jakte på. Dykking er mer enn å se på fisker.
Alle kan lære seg å dykke, forutsatt at du tilfredsstiller helsekravene. Over hele landet, og verden, finnes dykkersentre som arrangerer dykkerkurs for nybegynnere til erfarne. Der kan du leie dykkerutstyr. Kompetanse blant instruktører og medhjelpere er stor og sikkerhetsopplegget er profesjonelt og i henhold til lover og regler. Mange dykkersenter arrangerer opplevelsesturer i sitt nærområdet med garantert spennende dykkermål, f.eks skipsvrak og unike naturforhold. Undervannsfotografering er populært blant dykkere og ny digital kamerateknologi gjør det mulig for de fleste å dyrke denne hobbyen uten at kostnadene løper løpsk.
Dykkingens historie
Sportsdykkingen kom til Norge i starten på 50-tallet. Både sporten og teknologien har hatt en rivende utvikling og i Norge har interessen for dykking aldri vært større enn den er nå. Hele dykkingen startet med den franske oppfinnelsen av en trykkregulert pusteventil som kombinert med trykkluftflasker gjorde det mulig og oppholde seg fritt under vann i lengre tidsrom. I starten var dykkingen ment for sjømilitære aktiviteter, men fikk etter hvert stor utbredelse også det sivile.
Norges Dykkerforbund
Sportsdykkingen er organisert gjennom Norges Dykkeforbund som også er utsteder av dykkersertifikater i Norge. Forbundet er også engasjert i arrangering av dykkerkurs og bidrar til å holde et høyt nivå innen norsk dykking, ikke minst gjennom sterk fokus på sikkerhetsspørsmål.
Hva er sportsdykking?
Sportsdykking drives som fritidsaktivitet eller som idrett med konkurranser. Det er flere nivå innen sportsdykking. Det enkleste er fridykking uten apparat, dvs du holder pusten under vann og klarer deg med maske , snorkel og svømmeføtter. Det vanligste er dykking med apparat, det vil si med pressluftbeholdere og tilhørende utstyr. Skal du starte med apparatdykking må du ta dykkerkurs som gir dykkersertifikat.
Hvor dypt kan du dykke?
Vanlig apparatdykking har en maksimal dybde på ned til ca 30 meter, men dykkingen skjer som regel på 10-15 meter. Planter og naturens vakre farger finner du ned til rundt 10 meters dyp. Skipsvrak ligger som oftest litt dypere. Rekorden for dykking med apparat er 225 m, selvfølgelig med litt mer avansert utstyr enn det vanlige.
Er det farlig å dykke?
Det er en viss risiko forbundet med dykking, men ser man på statistikken er sjansen for en ulykke svært liten. I Norge dør mellom fire og ni personer hvert år i forbindelse med sportsdykking. Antall sportsdykkere er over 50.000, hvert år gjennomføres ca en halv million dykk. Sett opp mot dette er dødsrisikoen lav.
Dykkerutstyr – hva kreves?
Våtdrakt eller tørrdrakt – Hva er forskjellen?
Våtdrakt
Våtdrakten hjelper deg å holde varmen i kaldt vann. Konseptet, og derfor navnet våtdrakt, består i at drakten slipper inn en mindre mengde vann som sprer seg rundt i hele drakten og skaper et tynt lag av vann mellom kropp og drakt. Dette vannet blir oppvarmet av kroppen og og har en isolerende funksjon som hjelper deg og opprettholde kroppsvarmen. Passformen er viktig, den må ikke være for stor. Sitter den for løst og vannet kan strømme fritt ”gjennom” drakten mister du den isolerende effekten som er hele poenget. Er den for trang vil det ikke være plass til den tynne vannfilmen som skal isolere.
Tørrdrakt
Tørrdrakten har også som mål og beskytte deg mot kulde. Konseptet skiller seg fra våtdrakt ved at drakten holder deg tørr, det er selve draktens materiale som isolerer og tar vare på kroppsvarmen. Under drakten har du varmt undertøy tilpasset de temperaturene du dykker i. Det finnes også ulike materialer og tykkelser for ulike behov.
Tørrdrakter koster mer enn våtdrakter siden de er laget av mer avanserte materialer.
For de spesiellt interesserte, les denne artikkel om den mest ekstreme dykkerdrakten.
Hansker, hette, sko
Selv med en sommerlig vanntemperatur vil du ha behov for å beskytte kroppsdelene som ikke dekkes av drakten. Noen meter ned i vannet blir det fort kaldt og det er vanlig å bruke båre, hanser, hette og sko under sportsdykking. Sko er også praktisk som beskyttelse mot skarpe stener og gjenstander.
Luftflaske
Flasken har flere funksjoner og er en viktig del dykkingen. Den viktigste funksjonen er at den leverer luft slik at du kan puste. I tillegg er flasken viktig for oppdriften, den hjelper deg å manøvrere og å holde balansen, dvs du får en bedre trim.
Dykkemaske
Masken må først og fremst passe din ansiktsform. Det er mange modeller å velge, så her der det bare å prøve i vei. Maskenes synsfelt varierer fra modell til modell. En tettsittende modell har et stort synsfelt selv med mindre glass. Fordelen med en mindre maske er at den er enklere å sette på under vann. En større maske er mer komplisert å sette på slik at den er tett. En maske med stort glass vil også kunne ta inn forstyrrende lys fra meddykkere eller andre lyskilder, f.eks sollys. Valg av maske er en smakssak.
Backupmaske
For sikkerhets skyld har mange med en ekstra maske om det skulle oppstå problemer med hovedmasken. Dette er ofte en enklere modell som oppbevares i en lomme.
Manometer
Manometeret gir deg viktig informasjon om trykket i flaskene og om kritiske feil i forbindelse med lufttilførselen. En lekkasje vil f.eks bli oppdaget ved at manometeret registrerer og varsler om unaturlige trykkendringer.
Oppstigningshastighet
Dykking er et stort tema og denne artikkelen har ikke som intensjon å behandle alle. Et viktig tema vi allikevel har valgt å ta med er kort om oppstigningshastigheten.
Mange dykkerulykker skyldes for hurtige oppstigninger. Kroppen trenger tid til å tilpasse seg trykkendringene. Det er flere metoder for en sikker oppstigning. Det viktigste er å ikke stikke opp for fort. I tillegg er god fysisk form viktig. Det er også vanlig å legge inn sikkerhetsstopp under oppstigningen for å være sikker på at kroppen får nødvendig tid til å tilpasse seg.
SB