Har du prøvd grottevandring?

Norge er fullt av grotter, over 500 har en lengde på over 100 meter. De fleste ligger i Nord-Norge. Dette skyldes at grotter ofte dannes i marmorfjell, og det er det mye av i nord. Mange av grottene ble oppdaget og utforsket av utenlandske ekspedisjoner, hovedsakelig fra England. Dette skjedde på 60 tallet.

Det optimale for en grotteinteressert er å finne en ny grotte eller grottegang ingen har besøkt tidligere.

Dette kalles gjerne jomfrugrotte. Grottebesøk er ikke for den skvetne, det forgår dypt inne i fjellet, gjerne i kalde og våte omgivelser. Snitttemperaturen i en grotte er på tre til seks grader hele året.

Norsk Grotteforbund

Mye av grotteaktiviteten i Norge er organisert gjennom Norsk Grotteforbund. Med sine rundt 200 medlemmer over hele landet arrangeres turer og formidles informasjon for grotteinteresserte. Forbundet har organisert en redningsgruppe med spesialister som er klare til å rykke om det skulle skje en ulykke i en grotte. Dette skjer heldigvis svært sjelden.

Hvordan utstyr trenger du?

Hjelm, hodelykt, egnede sko med godt feste på våt sten og kjeledress er obligatorisk.

Grotteinnganger finnes det mange av. Ikke alle er dype og egner seg til ekspedisjoner.

Siden miljøet inne i grotten er fuktig er det en fordel om sekken er vanntett. Det er viktig med ekstra lykt og batterier skulle oppholdet bli lengre enn planlagt. Avhengig hvor krevende turen kan det bli behov for utstyr for klatring og rappelering.
Skulle det skje en ulykke dypt inne i en grotte er det ikke gitt at hjelpen er på plass umiddelbart, det kan ta litt å få på plass redningsmannskap og utstyr. Du må derfor ta høyde for å klare deg selv sammen med klatrekompisene i første omgang. Derfor er det viktig med føstehjelpsutstyr og varmeklær/sovepose og eventuelt redningsfolie slik at du kan holde varmen inntil hjelpen kommer.

Lyskilden er viktig

I grottene brukes det fortsatt karbidlykt. Dette er en lykt hvor stoffet karbid sammen vann lager acetylengass. Gassen brennes foran en reflektor som avgir et kraftig lys. Fordelen har vært høy lyskapsitet i forhold til vekten på batteriene. Nå er diodelyktene i ferd med og overta. Disse krever lite strøm i forhold til lyskraften, noe som betyr mindre behov for batteri.

Hvor farlig er det å besøke grotter

De fleste tenker at den største risikoen er at grotten enten raser sammen eller man går seg vill i en av gangene. Dette er ikke tilfelle, de hyppigste skadene skjer ved fall og at stener løsner under klatring. Det skjer veldig sjelden ulykker i grotter i Norge, noe som også skyldes et kompromissløst arbeid med sikkerhet.

Praktiske problemer

I en grotte kan du ikke gå på do uten og ta med deg ditt fornødne. Det er en svært svak forråtnelsesprosess i en grotte og organisk avfall blir liggende lenge. Pakk det ned i en plastpose og ta det med videre. Mobildekningen er ikke engang tema, du må klare deg uten inntil du igjen ser himmelen.

Noen av Norges mest kjente grotter er:

• Råggejavri-Raigi: 580 meter lang, ligger ved Tysfjord
• Greftkjelen og Greftsprekka: 300 meter dyp, ligger i Gildeskål
• Tjoarvekrajgge: 1800 meter og er ennå ikke helt utforsket, Ligger i Sørfold
• Svarthamarhola: enromt stor fjellhall, ligger ved Fauske

Har du fått lyst på grottetur?

Nybegynnere bør delta på organiserte turer. På denne måten blir sikkerheten ivaretatt samtidig som man lærer mye. Turene eller grottebesøkene organiseres av både lokale klubber og firma. Det finnes grotter som passer for alle, også for barn.