Forelskelse og kjærlighet – Hva skjer med oss?

Sist oppdatert: 17. oktober 2018


Forelskelse og kjærlighet – Hva skjer med oss?

Forelskelse handler i bunn og grunn om menneskenes urinstinkter. Å bli forelsket henger rent biologisk sett sammen med forplantning og evolusjon. Slekten skal videreføres og da trengs en partner av motsatt kjønn. Heldigvis legger vi mennesker mer i en forelskelse enn kun å oppnå et mål om forplantning.

Forelskelse er en rus

De fleste rusmidler gir oss en følelse av glede og lykke som varer så lenge vi er ruset. Det som framkaller denne gode følelsen er dopamin. Dopamin er et hormon som hjernen skiller ut og som skaper velvære og lykke. Dette er en biologisk funksjon i hjernen og mer dopamin betyr mer lykke.

Dopamin har en rasjonell funksjon, det skal motivere oss til å gjøre riktige ting, de gode følelsene er en belønning. Dopamin er derfor nært knyttet til menneskenes urinstink. Når vi jakter på noe eller leter etter noe og finner det blir vi glade, det har vært med oss i tusenvis av år. Det skulle motivere oss til å gå på jakt i urtiden.

Det samme er det med forelskelse, kroppen gir oss en belønning (i form av gode følelser forårsaket av dopamin) fordi vi nærmer oss et menneske av det andre kjønn som igjen kan føre til forplantning og videreføring av slekten.

Dopamin har også en selvforsterkende effekt. Er prosessen i gang vil vi ha enda mer inntil vi er tilfredsstilt.

Rusmidler gir effekt kun på kort sikt

Narkotika (spesielt kokain) er i praksis kunstig dopamin som tilføres kroppen. Kroppen reagerer på samme måte som ved naturlig dannelse av dopamin, vi blir glade og tilfredse. Problemet er at narkotika forstyrrer produksjonen av naturlig dopamin, kroppen reduserer produksjonen siden det tilføres utenfra. Når rusen er over vil derfor nivået dopamin bli kunstig lavt, noe som gir nedstemthet og depresjon. Slik skapes avhengighet av narkotika, du må ha mer for å ha det bra, være lykkelig. Farlige saker, det er bedre å ruse seg på forelskelse.

Hvorfor gjør forelskelse oss irrasjonelle?

Å bli forelsket er som nevnt koblet sammen med urinstinktene våre. Derfor vil også kroppen prioritere dette framfor andre ting, den vil at forelskelsen dominerer slik at forplantningen blir gjennomført, noe som jo er fundamentalt for menneskehetens overlevelse.

Derfor kan vi fremstå litt irrasjonelle når vi blir forelsket. Vi nedprioriterer oppgaver som er fornuftige i andre aspekt av våre liv, vi velger for eksempel å være oppe til sent på natt med den vi er forelsket i når vi egentlig burde lagt oss tidlig og være opplagt neste morgen fordi vi har et viktig møte. Følelsene tar overhånd, «kjærlighet gjør blind».

Hvorfor forelsker vi oss ikke ofte?

Siden forelskelse gjør oss så lykkelig skulle man tro det er naturlig å forelskelse seg ofte, det vil si aldri slå seg til ro med en partner. Men urinstinktene har også tenkt på dette. Når man har funnet en partner/livsledsager går kroppen over i en ny fase hvor relasjonen til partneren gjøres sterkere, du skal motiveres til å elske en annen. For å stimulere denne prosessen skiller kroppen ut et nytt hormon, oksytocin.

Dette gir oss følelsen av at stabile og nære forhold er viktige. Kroppen vil jo at et par holder sammen og sørger for barnas oppvekst, slik at de når en alder hvor de kan forplante seg. Det hele er en evig prosess.

Forelskelsen har stor påvirkning på kroppen

Forelskelse er sterke saker og påvirker oss både fysisk og psykisk. Dopamin, eller kjærlighetsrus, gjør oss oppjaget og litt stresset, dette kan ha negative konsekvenser for evnen til å sove og hvile. Vi kan også bli glemske når forelskelsen står på som verst.  Positive effekter er at vi blir snillere mot andre når vi er forelsket. Kroppens baktanke er at vi skal være snill mot partneren for å bygge gode å sterke relasjoner. Kjærlighet og lykkefølelsene har også en gunstig virkning på blodtrykket.

SB

Du liker gjerne...

Beklager, ingen relevante artikler funnet.